Planen vart utforma og oversendt kulturkontoret. Her vart planen handsama og innarbeidd i den kommunale kulturplanen. Ein viktig samarbeidspartnar alt frå første dag har vore miljøvernleiaren i kommunen, som har vore ein aktiv medarbeidar på kommunalt nivå, og formidla kontakt med styresmaktene på Fylkeskommunalt og statleg nivå:
Som miljøvernleder fikk eg de første henvendelser om prosjektet senvinters 1994 og satte i gang det som var nødvendig for å komme i mål innen rimelig tid. Våren 1994 tok jeg kontakt med Naturundersøkelser A/S for å få et prisoverslag for en fugleregistrering i området. Dette var viktig, slik at vi i ettertid kan se om en heving av vannspeilet og dermed større vannflate, ville virke positivt eller negativt inn på fuglelivet. Summen for jobben var akseptabel, og i juni ble de ornitologiske underøkelsene utført. Midlene til dette ble lovet at vi skulle få dekket av fylkesmannen.
Men det er ikke bare å demme opp et våtmarksområde sånn over natten : grunneiere skal være enige, kommunale instanser skal ha et ord med i laget, og selvsagt har staten sitt å si. Jeg så det som helt naturlig at jeg tok meg av det offentlige byråkratiet. Allerede i mai 1994 ble saken oversendt kulturutvalget for behandling, og de gjorde et positivt vedtak. Med klarsignal fra kommunen kunne saken oversendes staten ( Fylkesmannen v. vassdrags-forvalter ). De ga også klarsignal etter befaring på stedet samt etter konsultasjon med NVE. Grunneierne hadde atterede stilt seg positive til prosjektet – opprinnelig var initiativet til dette kommetfra dem.
Midler til de utroligste prosjekt ( uten at dette kommer i den kategorien ! ) finnes i systemet, og søknad om midler ble sendt fylkeslandbrukskontoret. Her fikk vi ca. 11.000 kr. Disse midlene er tenkt nyttet til istandsetting av stemmemur, reparasjon av kvernhus, samt rydding / tilrettelegging av sti nedover langs vassdraget. Gjennom KAJA-midler ble det iverksatt arbeid med tetting av demningen.
I skrivende stund ( ultimo oktober ) ser det ut for at oppdemmingen virker etter henstkten. Nye fuglearter er allerede registrert, men det er for tidlig å trekke noen konklusjon på dette felt allerede nå. Reparasjon av kvernhus er bestilt, og dette vil bli utført i løpet av forholdsvis kort tid.
For meg som miljøvernleder har det både vært inspirerende og spennende å få jobbe så tett sammen med lokale krefter og vite at man har vært til nytte i prosessen. Dette har etter min mening vært et klassisk eksempel på hvordan ting kan og skal fungere: Gode idéer blir unnfanget av dere som bor i kommunen, mens vi som jobber her, kommer inn og gjør det som naturlig hører inn under våre arbeidsoppgåver (og kanskje litt til).
Og dermed er arbeidet i gang. Enno er det for tidleg å seie når arbeidet er sluttførd. Delar av det – mellom anna dei ornitologiske undersøkjingane som vil vise om oppdemminga kjem til å føre med seg endringar i samansetjinga av fugleartar – vil av bokstavleg tala naturlege årsaker ikkje kunne gjerast ferdige på fleire år enno. Ein kan i dag heller ikkje seie noko om kva tid skikkeleg merking med opplysningsskilt kan kome. Kva tid området der den gamle saga har stått kan ryddast, er også usikkert.
Men ein er i godt gjenge. Det er meir vatn i Øystemma no enn før, fleire andeartar er observerte i området, stien vert rydda, og kvernhuset er berga frå forfall og nedrasing. Til våren er truleg delar av stien rydda, og dermed har fastbuande og ferdafolk fått nok eit spanande turmål i kommunen.
Rune Garmann og Tore Svendsen (kursivert tekst)